Studenter tar opp forbrukslån for å dekke basisutgifter

En undersøkelse utført av Sentio på oppdrag av Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at 28 prosent av norske studenter har tatt opp forbrukslån for å dekke helt elementære basisutgifter. NSO er bekymret og mener at tallene viser et stadig større behov for å øke studiestøtten til et tilfredsstillende behov.

Tallene er neppe overraskende for NSO som utført en tilsvarende undersøkelse i 2013. Tallene viste den gang at 31 prosent av norske studenter hadde tatt opp forbrukslån eller brukt kredittkort for å betale basisutgifter til mat-, helse- og boligformål. På fire år er altså situasjonen noe bedret, men organisasjonen mener fremdeles at 2017-tallene er urovekkende. Det finnes per dags rundt 280 000 studenter som tar høyere utdanning, og 28 prosent utgjør om lag 78 000 personer med ekstra behov for å dekke sine basisutgifter.

I et intervju med NTB, uttaler NSO-leder Marianne Andenæs bekymring for situasjonen, og hun mener at utviklingen beveger seg i en farlig retning når studenter må ta opp forbrukslån og kredittkortgjeld for å dekke helt elementære utgifter. Studielån fra Lånekassen er blant lånene med de best betingelsene i hele landet og rentene vil alltid være lave. Det hjelper allikevel lite når utbetalingene statistisk sett har blitt mindre år for år sammenlignet med den samfunnøkonomiske veksten ellers i landet.

Siden 1975 har Lånekassen først statistikk og sammenlignet studiestøtten med folketrygdens grunnbeløp (G). Siden 2000-tallet har studiestøtten stupt i forhold til både snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet. Mens studiestøtten jevnt har ligget på mellom 1,4 og 1,6 ganger grunnbeløpet fra årene 1975-2000, har beløpet beveget seg nedover fra 1,2 til 1,1 G de siste 10 årene. Hvert år fastsetter Stortinget et nytt grunnbeløp som sats for å beregne ytelser til trygd og pensjon. Grunnbeløpet justeres etter strenge retningslinjer og skal gjenspeile lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Det finnes allikevel ingen retningslinjer på hvor stor studiestøtten skal være i forhold til grunnbeløpet.

Andenæs er allikevel optimistisk med tanke på fremtiden. Skole og utdanning har vært et av regjeringens viktigste satsingområder, og studiestøtten har allerede blitt utvidet fra 10 til 11 måneder. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til NRK at studiestøtten lenge har blitt nedprioritert av tidligere regjeringer, men at trenden er i ferd med å snu. Studiestøtten skal være på et nivå som er godt nok til å kunne prioritere studier på heltid, sier han. Selv om Isaksen lover økt støtte til studentene er etterslepet blitt så stort at det ikke er ventet at utbetalingene vil nå gamle høyder med det første.

Har du behov for å tjene litt ekstra penger, kan du alltids prøve lykken på nettkasino og bingo. Hvis du vet hvor du skal lete finnes det mange spennende steder der du kan tjene svært gode penger. Les mer her for eksklusiv informasjon om hvor du finner de beste tilbudene.